Viggo er død

Min kjære lille kanin Viggo ble angrepet av et illsint virus for tre uker siden og pådro seg dermed en kraftig luftveisinfeksjon. Intensiv antibiotikakur tok knekken på den, men Viggo kom seg aldri helt tilbake likevel. Til tross for tett intensivbehandling tapte han kampen morgenen 4. desember.

Viggo var snørrete, tungpusten, slapp, og hadde null appetitt. Han ble dehydrert og avmagret i løpet av kort tid. Et besøk på klinikken to påfølgende dager resulterte i en kraftig antibiotikakur. Pusten ble gradvis bedre, og han snørret mindre. Men han verken spiste eller drakk. Jeg ga han væske i munnen med en sprøyte og blandet pellets i vannet for å få opp blodsukkeret. Han fikk væske subcutant for å redhydrere seg flere ganger.

Han viste bedring og forverring annenhver dag. En liten opptur hvor han spiste litt eple, brød og salat selv, etterfulgt av dager hvor han ikke tok til seg noen ting. Den siste dagen var han så apatisk og ute av seg selv at avlivning var det eneste rette. Viggo døde alt for ung, kun 1 1/2 år gammel.

Viggo var en uhyre sosial kanin. Han bodde sammen med meg i bryggerhuset den første tiden, hoppet rundt på gulvet og fulgte etter meg over alt hvor jeg gikk. På sommeren gikk han løs på gården, sov ute noen netter og levde livet fullt ut. På høsten flyttet Viggo ut i stallen, og fant en bestekamerat i minigrisen Manko.

Miss you, little guy!