Sykepleierperspektiv

Det er utrolig hva jeg kommer opp i! Som sykepleier skiller jeg meg nok litt ut av mengden blant de andre studentene, for lærerne mine er i alle fall ikke sene med å tipse meg om alt som kan være av interesse sett ifra et sykepleierperspektiv.

Det er for eksempel slik at i muntlig spansk debatterer vi forskjellige temaer fra gang til gang, og når vi kommer inn på temaer som har med helse eller fysiologiske emner, er de ikke sene med å hendvende seg til meg. "Det er jo sant, vi har jo en sykepleier her. Maja, hva mener du?"   Og dermed snur alle seg til meg og jeg må prøve å forklare sammenhengen mellom mat og blodsukker og hvorfor det er viktig å spise en god frokost, og ikke bare søtsaker som er fast frokost for spanjolene. Eller det kan være sammenhengen mellom røyking og lungekreft, eller psykisk helse og mosjon. Mononukleose ble jeg også satt til å forklare, selv om ikke akkurat det er hva jeg kan mest om.
Da Maya og jeg gikk pilgrimsveien fra Roncesvalles til Pamplona forrige helg ble vi kjent med Audrey fra California, og hun hadde en hoven og vond ankel. Da var ikke Maya sen med å røpe min utdannelse, og vips så klødde jeg meg i hodet på leting etter gode tips å gi videre, og ikke minst hvordan få sagt det på spansk, eller som i dette tilfellet, på engelsk.

 Fra klasseturen til Madrid forrige uke.

På den andre siden har jeg fått mange tilbud ramlende ned i fanget mitt. Jeg kan jo nevne at jeg har blitt tilbudt å bli med en liten gjeng sykepleierstudenter og sykepleiere fra universitetet på en måneds praksis/frivillig arbeid i Mexico eller Peru denne sommeren. Og jeg skal ærlig innrømme at det var ikke langt ifra før jeg takket ja og ble med, men fornuften seiret til slutt. Det frister å tilbringe sommeren hjemme i Norge, og det er jo uansett ikke noe problem å dra på egenhånd utpå høsten om det skulle friste.

En annen lærer tipset meg om at det var åpen dag/informasjonsdag på sykepleierlinja her nå i dag, så da møtte jeg opp på fakultetet for medisin og helsefag i dag morges, vel uvitende om at jeg skulle gå hjem igjen med mange griller i hodet. For her på universitetet kan jeg nemlig ta for eksempel videreutdanning til jordmor eller en master i sykepleievitenskap, og få det godkjent i Norge. Fordelen er at jeg kan begynne allerede til høsten om jeg skulle ønske, uten å jobbe to år 100% først. Et stort problem vil nok i så fall være språket, samt at jeg tviler sterkt på om jeg klarer å forlate Bassa to år, eventuelt så kan jeg jo ta henne med hit. Uansett om det bare blir med tankene, så var det en kjekk dag å få med seg.

Universitetet er privat, så rundt meg satt det både mulige fremtidige studenter samt foreldre med eller uten sine barn, for å se om dette universitetet er det beste å sende barna sine til. De begynte dagen med å spørre hvor i Spania folka var ifra, og da jeg sa jeg var fra Norge, utdannet sykepleier og studerer spansk her, snudde alle seg og tittet på meg. Ikke akkurat min favorittposisjon, å være midtpunktet, men det skulle vise seg at det kom noe godt ut av det, for i lunsjpausen var det mange som ville snakke med meg, og vips så var jeg ikke aleine resten av dagen.

Det var en god dose innføring av opplegget av undervisningen og hva skolen har å by på, men på slutten av dagen gikk et 20- talls fremtidige sykepleierstudenter, og jeg slang meg med på det også, til øvingslaben for å få en liten introduksjon i diverse praktiske prosedyrer. Så der stod jeg da, ikledd sterile hansker, klar til å ta et sårstell på en menneskedukke.

Vel hjemme var det bare å klikke seg inn på ANSA, foreningen for norske studenter i utlandet, for å forsikre meg om at jeg kan få støtte fra lånekasse på masterstudier her. Og jo da, dette er virkelig en mulighet! En del av meg sier et stort JA, den andre halvparten sier et like stort NEI. For baksiden er alt av papirarbeid og søknader og problemstillingen med Bassa, og til tross for min rastløse og reiseglade sjel, er jeg fortsatt en nordmann av hjerte. Og to år er ganske lenge.

Julie er dreven på kjøkkenet.

I går lagde Kristen fra USA, Julie fra Canada og jeg middag sammen, nærmere spesifisert vegetarpaté og tortilla de patata og tortilla de pimientos. Det ble en suksess, kjempegodt!

I morgen drar jeg til Vitoria, som er hovedstaden i País Vasco (Baskerland, provins her i nord) sammen med Lucie og muligens noen fler. Gleder meg :)