Sjarmerende Vitoria

På søndag dro jeg til byen Vitoria i Baskerland, sammen med hybelkamerat Lucie og Taiwaneserne Basilio og Lita. Det var en busstur på snaue halvannen time, og etter bussturen til Madrid på 5 timer hver vei forrige uke var jo dette gjort på et øyeblikk. Jeg kan jo legge til at jeg aldri blir bilsyk, så da vi dro til Madrid og tilbragte i løpet av én dag hele 11 timer på bussen, hadde jeg med pc og en haug med bøker og fikk gjort unna ganske mye lekser. Så jeg led ingen nød.

Vitoria var en mye finere by enn jeg hadde trodd, og jeg tror jeg liker den enda bedre enn San Sebastián. Her er det ingen strand, som S.Sebastián har, men til gjengjeld er Vitoria litt mindre og har, etter min mening, en mye finere gammel bydel. Her var det virkelig koselig.

Lita, Lucie og Basilio

På hovedtorget spiste vi litt nistemat som Basilio hadde tatt med, før vi to timer senere prøvde oss på noen lokale tapas.

Det var ikke mange minuttene etter ankomst før vi fant et kakebakeri, hvor vi alle fikk brukt noen euro. Dama bak disken var forøvrig innmari hyggelig og ga oss både smakeprøver og veibeskrivelse til museéne. Her var det hyggelige folk!

Sååååå glad er Lucie i kaker, her godt innpakket i papir. Sjelden har jeg sett så godt utvalg av fristende søtsaker på ett og samme sted.

Og til deg Helle, her er det statue av Ken Follett ved byens katedral, som nok var en inspirasjonskilde til slageren hans The pillars of the earth :) Så nå har jeg bare enda mere lyst til å hive meg i kast på boka hans som jeg har kjøpt: Los pilares de la tierra.

 Ken Follett og Lucie.

Vi vandret rundt i de koselige gatene og var innom både arkeologisk museum og flere kirker og en katedral. Men der vi tilbrakte mest tid var faktisk ved en nesehornstatue, som var i en av parkene tilhørende en kirke.

Tenk at man kan ha det så gøy med en nesehornstatue! Vi hoppet opp og ned og tok bilder fra alle mulige vinkler. Det var bare Basilio og jeg som klarte å hoppe opp, til Lucie og Litas store forskrekkelse. Maja, hvordan klarer du det? Du er minst og så hopper du så lett opp! Vel, jeg gikk bare etter hesteprinsippene og fikk nok nytte av spensten man har utarbeidet etter alle barbakturene hvor man har falt av hesten langt inne i skogen og ikke har annen mulighet enn å måtte komme opp i gjen, med mindre man vil ta beina fatt å gå resten av turen hjem selv.

Beklager å måtte si det Sofie, men tankene mine gikk til Manko når jeg så dette nesehornet.

I dag var forresten siste skoledag før påskeferien, så nå skal jeg ikke på skolen før 12 april. De neste dagene går nok til daglige utflukter til litt her og der samt skolearbeid, jeg har nemlig to eksamener og en innlevering første uka etter ferien. Og så reiser jeg jo til Mallorca om en uke!!!!!!

Hasta pronto :)