Mamma og pappa på besøk

I forrige uke fikk jeg besøk av mamma og pappa. Det var kjempefint å se dem igjen!

De ankom Pamplona mandag kveld, og jeg møtte dem på hotellet. Vi gikk en liten tur i gamlebyen og spiste tapas på bar. Og til mammas store forskrekkelse så bruker de ikke askebeger i baren, her kastes sneipen på gulvet. Utrolig!

Tirsdag
På tirsdag var jeg en snartur på skolen, men allerede halv elleve var vil klare i leiebilen til mamma og pappa og kjørte mot San Sebastián. Vi kjørte småveier både fram og tilbake for å se litt mer av landet, og jeg blir stadig overrasket over hvor fint det er her. I San Sebastián var det sol og til tider ganske varmt, men med avkjølende vind innimellom, så genseren beholdt vi på.
Det ble igjen enda mere tapas før vi dro tilbake til Pamplona.

 Mamma og pappa på stranda i San Sebastián

På kvelden spiste vi middag ute på en bar, dagens meny. De var veldig fleksible og fikset vegetar til meg uten problemer. Må bare si noen ord om hva dagens meny inneholdt, og til hvilken pris.For vi fikk to retter, og de var mer enn store nok for meg, jeg ble mett på den første, samt dessert og brød og vin til. Og vi fikk hele to vinflasker inkludert i prisen, en rødvin og en hvitvin. Og gjett hva vi betalte? 95 NOK per person!!!!! Det er deilig å være norsk i Spania :)

Et utkikkspunkt langs veien fra San S.

Onsdag
Igjen en liten tur på skolen, jeg hadde nemlig eksamen både torsdag og fredag og ville derfor få med meg undervisningen.

 Sangüesa

I dag gikk kjøreturen til den lille byen Sangüesa, en stille liten landsby med flere kirker og monumenter.

Videre dro vi til klosteret i Leyre, som desverre var stengt da vi kom fram, men det var mer enn nok imponerende fra utsiden. Må jo også nevne at vi valgte småveier også denne gangen, men mått gi oss tapt og snu ved et tilfellet da vi forvillet oss langt utpå landsbygda og traktorveier. Vi fikk i alle fall sett en mengde vintrær og hvordan jordbruket i Navarra er :)

 Her har vi nettopp snudd bilen, bak oss stopper veien.

Klosteret i Leyre

Vi var også innom Lumbier og Arbayún for å se litt spesiell natur, her har nemlig elven gravd seg ned i fjellet og lagd to lange, dype kløfter/canyon. Det var ganske spesielt. Og i Lumbier krydde det av ørner, de fløy veldig nærmer og vi så mengder av dem. Desverre fikk jeg ingen gode bilder av dem...

 Lumbier

 Arbayún

Torsdag
En liten gramatikkeksamen som jeg klarte å få hele 96% på, før jeg møtte mamma og pappa til lunsj på café Iruña, altså stamkafeen til Hemingway. Et meget magert vegetarutvalg, men heldigvis en snill kokk som lagde en bocadillo til meg på forespørsel. Denne dagen var øremerket Pamplona, og mens jeg var på skolen så gjorde mamma og pappa seg litt bedre kjent med byen.
Vi var også innom markedet for å handle inn litt mat, for denne kvelden lagde vi middag i leiligheten min. Veldig koselig.

Flystopp
Vulkanen på Island har lagd kaos for mange, og mamma og pappa ble hardt rammet. De dro tilbake til Bracelona på fredag i steden for lørdag for å prøve å skaffe seg en alternativ transportmetode hjem. Og med hjelp av haikesentralen på VG satt de på med en norsk kunstner som holder til like over grensen og som skulle hjem. Veldig kjedelig å miste en dag sammen med dem.

Mallorca dag 4 og 5

Fredag var siste dag med leiebil og det var jeg ganske glad for, for det er innmari slitsomt å være eneste sjåfør i hele tre dager og kjøre fra morgen til kveld. Turen gikk østover til Porto Cristo og Coves del Drach, dragenes hule/grotte. Veien bar preg av at vi var mer på flatlandet og det gikk i 100 på hovedveien. Mye, mye lettere, og det var også første dagen vi ikke kjørte oss fast :)


Grottene i Porto Cristo var imponerende. Vi var med på guidet tur og var også med i robåt over innsjøen inne i grotta, som er en av de største underjordiske innsjøene vi kjenner til. Det var dessverre ikke lov til å ta bilder inne i grotta, selv ikke uten blitz.

Nísperos

I Porto Cristo var jeg så heldig å støte på et tre med nísperos, en himmelsk god frukt som jeg spiste mengder av i Guatemala og som jeg ikke har klart å oppspore siden. Jeg våget ikke stjele mer enn en nísperos fra treet, og selv om den ikke var helt moden smakte den nydelig. Å som jeg har savnet nísperos!

Palma, katedralen i bakgrunnen

Vi hadde ikke mere på kjøreplanen den dagen og parkerte bilen ved hotellet og tok buss til sentrum av Palma.Var innom katedralen og Banys Árabs før kvelden tok oss igjen.

 Banys Árabs, en berømt hage/park i Palma

På lørdag tok vi buss inn til sentrum og så Palma ordentlig for første gang, i gå var vi bare innom en snartur.  Palma er flott, men jeg fortrekker alltid natur framfor enhver by, så Lucie bestemte retning og hva vi skulle se og så fulgt jeg etter. Og jeg tror vi fikk sett alt det "obligatoriske", som katedralen, to kirker til, hage/park og litt mer.

Og Lucie så sin første solnedgang ved havet

Vi tok også en 15 min busstur til Castillo de Bellver, som var imponerende. Ekstremt flott utsikt over hele Palma, og absolutt verdt slitet med å gå helt opp til toppen. 

Toppen av Castillo de Bellver

Vi bussa tilbake til hotellet for å hente bagasjen og tok flyet tilbake til Madrid kl 21. Bussen til Pamplona gikk ikke før kl 7 på morgenen, så vi hadde planer om å sove litt på busstasjonen. Men den stengte de, så der kunne vi ikke være. To spanske damer hadde samme problemet, og de slang seg med oss. Idoya og Begonia het de, så da var vi i alle fall fire stykker som vandret gatelangs i Madrid natt til søndag. Vi hadde det egentlig ganske koselig, satte oss på en benk i en park og prata og spiste nøtter og godteri og det vi ellers hadde med oss, og damene spanderte kakao på oss. Da klokka var halv fem var vi veeeeldig kalde, så da satte vi oss på en buss og tok en times rundtur i Madrid, og halv seks åpna busstasjonen igjen. Det er nok en tatt jeg ikke glemmer :)

Hele turen til Mallorca var et eventyr, alt har gått smertfritt! Til og med leiebil fiksa vi uten problemer. Jeg vil tilbake!

Mallorca, dag 3

Torsdag var vi tidlig oppe, eller det vil si jeg var tidlig oppe og vekte Lucie. Hun er av mennesketypen som kan sove hele dagen, jeg er motsatt. Allerede kl ni satt vi i bilen og kjørte i retning der vi avsluttet i går, men denne gangen straka vegen på hovedveien i steden for fjellveien for å spare tid.

 Sa Calobra

Sa Calobra er en beskyttet strandperle, bitteliten men meget idyllisk. Det er ikke så mange som finner veien ut dit, og vi hadde tok ikke dratt dit hadde vi ikke blitt anbefalt av hotellstaben. Jeg har aldri kjørt på så ille vei før! Det var ikke det at asfalten var hullete eller ujevn, men det at det var innmari bratt og smalt og svingete. Det var ekstremt. Og hadde jeg visst på forhånd hvordan veien var tror jeg ikke jeg hadde våget meg ut på den. Men det var verdt det!

Sa Calobra

Sa Calobra

Videre gikk turen til Lluc og Pollenca, og vi var så vidt innom halvøya Formentor.

 Pollenca, og steintrappa som byen er kjent for

I den større byen Alcúdia stoppet vi for en lengre pause og vi likte oss godt i gamledelen. Her var jeg faktisk for mange år siden med pappa og storesøster Marte, men da var jeg ganske liten.

Inngangsporten til gamledelen og kjernen av Alcúdia

Alcúdia

Det ble igjen en sen kveld tilbake i Palma, med god mat på restaurant.

Mallorca, dag 1 og 2

Hvordan skal jeg begynne? Turen til Mallorca har vært et lite eventyr!

Lucie og jeg tok billigfly fra Madrid til Palma på tirsdag, 180 NOK tur-retur med Ryanair. Vi bodde på et 3 stjernes hotell til 120 NOK natta inkludert frokost, et utrolig kupp! Staben var dessuten ekstremt hyggelige og hjalp oss med alt, fikset til og med en leiebil for tre dager til 200 kroner dagen, all forsikring inkludert.

Vi ankom Palma de Mallorca på tirsdag ettermiddag og gjorde ikke annet enn å vandre litt i gatene og langs stranda og spise kjempegod mat på restaurant før vi tok kvelden, vi var ganske slitne begge to etter å ha tatt buss i fem timer fra Pamplona til Madrid kl seks på morgenen.

Onsdag morgen hentet vi bilen og satte kursen mot sørvest. Siden Lucie ikke har førerkort enda hadde jeg ikke annet valg enn å være sjåfør, og det var med skrekkblandet fryd vi trillet rundt gatehjørnet i vår sorte lille bil. Spanjolene er jo kjent for å ikke være av de aller høfligste eller forsiktigste på veiene. Men vi overlevde!

 Illa Dragonera

Vi var innom byen Andratx, som vi kjørte oss litt fast i og ikke klarte å komme ut av før på andre forsøk. Videre dro vi til den lille havnebyen Sant Elm, som hadde mye mere sjel. Her ble dagens første is fortært og vi tok derifra også båt over til øya Illa Dragonera, som er helt og holdent et naturreservat. Og Illa Dragonera var imponerende. Her var naturen nærmest urørt og vi gikk en times vandretur før vi dro tilbake til Sant Elm og kjørte videre.

Illa Dragonera

Lucie venter på at båten skal komme og hente oss på Illa Dragonera og kjøre oss til Sant Elm

Fra Sant Elm bommet vi litt på veien og endte opp langt oppe i fjellet Tramuntana som strekker seg over hele vestsiden av øya. Her var veiene bratte, smale og svingete og vi sneglet oss nordover, med fantastisk utsikt. Så alt i alt gjorde det ingenting at vi tok en litt mindre vei, vi endte opp samme sted uansett. Oppe i fjellet passerte vi flere landsbyer, alle med sandfargete hus av stein og smale gater.

En av gatene i Sant Elm

Vi hadde fått anbefalt en rekke steder av to hyggelige damer vi møtte på dagen i forveien, og fulgte deres råd så godt vi kunne. Dog syntes vi at landsbyen Banyalbufar var en liten skuffelse, med alt for dyre restauranter og lite annet å by på enn en skjønn beliggenhet i fjellskråningen ned mot vannet. Byen Valldemossa forelsket vi oss derimot i, den hadde virkelig sjel. Her tilbragte vi litt lenger tid og Luci fikk også kjøpt seg en sølvring.

 Banyalbufar

En park ved katedralen i Valldemossa

Valldemossa

Fra Valldemossa, hvor vi begge fikk lyst til å kjøpe oss et sommerhus, dro vil til Deiá og Sóller samt Port de Sóller, som ligger på rekke og rad. Alle disse tre landsbyene regnes som de beste og vakreste på Mallorca og er et must for de som tar turen opp til fjellet. Port de Sóller var finest, en herlig, fargerik liten havnelandsby. Her var det billige souvenirbutikker og vi fikk brukt noen euro begge to.

Port de Sóller

Før vi forlot Sóller og kjørte hjemover var det allerede begynt å skumre litt, så vi var sent hjemme. I tillegg så måtte vi navegere gjennom hele Palma med 400 000 innbyggere, finne riktig gate og en grei parkeringsplass. Og jeg er vandt til lille Tønsberg, og med dårlig bykart slet vi litt, men vi fant fram til slutt på ren flaks.

Palma, sett fra Castillo de Bellver siste dagen

Det ble paella og sangría på restaurant til kvelden, og trøttheten forsvant i takt med inntaket.

Grottene i Urdax og småbyer i Frankrike

De tsjekkiske vennene til Marie; Marketa og Katka, samt Lucie og jeg dro videre med leiebilen på søndag. Turen gikk først til grottene i Urdax nord i Navarra, og med smale svingete veier tok turen over halvannen time. Marketa var sjåføren hele dagen, så jeg slapp billig unna. Vi kjørte over Pyrenéene, flott utsikt til tider!

Vi ble med på guidet tur ned i grottene i Urdax, og det var egentlig ganske spennende. Grottene er helt naturlige, de er skapt av vannet som gikk så høyt opp for uendelig lenge siden. Grottene har både vært bodsted for nomadene før i tiden og for politiske flyktninger og opprørere opp gjennom den nyere historien.

Fra Urdax var det ikke mer enn 20 min før vi krysset grensa over til Frankrike. Og en halvtime senere var vi i Bayonne, en veldig koselig liten by. Der smakte vi på crepes, kjempegodt, og ellers vandret litt rundt og så blant anet katedralen.

 Bayonne

 Katedralen i Bayonne

 
Et par timer senere svingte vi inn til byen Biarritz, som er en av de mest populære sommerbyene i Sør Frankrike, og dermed også av de dyreste. Biarritz var større og mer tursitpreget, men likevel en fin havneby. Dessverre var det noen regnskurer og småkaldt, men vi fikk sett mye og vandret også langs strandkanten. Personlig likte jeg Bayonne bedre, smått er godt.

Stranda i Biarritz

Tredje byen, Hendaye, var vi bare så vidt innom for å ta en spasertur langs havna, det var allerede begynt å bli kveld.

 Frankrike har også mye sjel!

Bilbao og Bardenas Reales

Hybelkamerat Marie har besøk av to venninner fra Tsjekkia nå i påskeferien, så nå er det relativt trangt i leiligheten. Men det gjør jo ingenting, vi bruker jo fridagene til å reise uansett :)
På langfredag gikk turen til Bilbao, den største byen i Baskerland, som visstnok skulle være verdt å få med seg.

Bilbao. Til høyre på bildet ser dere det baskiske flagget. Baskerland er en provins i Spania, og er den mest nasjonalistiske og opprørske av dem alle sammen som lager litt bråk både her og der. 

Fem hoder tenker forskjellig og har andre ønsker, så vi delte oss tidlig opp i to grupper, så jeg var sammen med Lucie hele dagen.

Lucie som prøver ut sengene i en tradisjonsrik og gammel spansk fiskerbåt. 

Vi dro først innom det maritime museet, noe som skulle vise seg å være mye mer interressant enn det enda mer populære Guggenheim museet, i følge oss to i alle fall. På det maritime forstod vi i alle fall hva det var vi så på, og så dagdrømte vi vel oss også litt bort om å seile jorda rundt når vi så alle seilbåtene. Men på Guggenheim forstod vi ikke det døyt av hva kunsten skulle bety, og ble litt skuffet over at det var så få malerier i forhold til den store mengden rare skulpturer lagd av materiale fra søppelhaugen. Men men, det er jo et must å dra innom Guggen når man først er så nærme, det er jo Bilbaos stolthet.

Guggenheim

Der Lucie og jeg likte oss best, derimot, det var på det lokale markedet. Vi tilbragte over en time blant et tyve-talls salgsboder på gata. Herlig! Jeg elsker å gå fra salgsbod til salgsbod og titte, og siden prisene er nærmest halvert er det jo faktisk for en gang skyld gøy å handle. Jeg fikk også veldig backflash til Guatemala, hvor markedene florerte og var en daglig dose, selv om markedet her bare var en bitteliten prikk i størrelsesforskjell.

Som jeg kanskje har nevnt tidligere i en annen blogg, så er jo Lucie og jeg like mye matvrak begge to. Og med min flaks fant vi en superkoselig tapasbar i den gamle bydelen med billige pinchos (tapas), som ikke kostet mer enn 25 NOK inkludert et glass vin. Det er virkelig ikke ofte jeg drikker vin klokka fem på ettermiddagen.
Til dessert ble det churros og sjokolade på nabocafeen. Churros er tynne strimler av sukkerbrøddeig lignende godsaker som dyppes i flytende varm sjokolade.

Churros, nam nam! Og når det er slutt på churros så er det bare å drikke resten av sjokoladen rett fra koppen :)

Selv om åtte timer ikke var for mye for denne byen, så ligger den ikke på topplista mi. Jeg likte for eksempel Vitoria mye bedre. Det var likevel en fantastisk dag, men det var vel heller Lucie sin ære enn selve byen.

Spanjolene er ivrige festfolk og lar ingen unnskyldning slippe unna, så diverse opptog på langfredag hører med. Disse baskerne var nesten litt skumle der flere gikk barbeint og alle hadde maske hvor bare øynene syntes.

 BARDENAS REALES

I dag, lørdag, leide vi bil og tok turen til naturreservatet Bardenas Reales, knappe to timer unna. Det er en halvørken midt inne i det ellers nokså grønne landskapet, med raviner og store sandsteinblokker. Et interressant sted å dra til.

Vi kjørte bilen gjennom hele "parken", og det var et innmari spesielt område. Jeg har aldri sett sånn natur før.

 Marketa, Marie og Katka, tre av tsjekkerne.

Vi stoppet flere ganger og gikk en bitteliten tur der hvor skiltene inviterte til det, og dermed endte vi på toppen på en av alle sandsteinblokkene. Herlig utsikt!

 Dette bildet er tatt fra toppen på en av toppene.

 

Bardenas Reales er også beskyttet av UNESCO som bioreservat. Følte jeg var i en miniformat av Grand Canyon i USA, selv om jeg aldri har vært der, vel og merke.

Vi var ganske slitne alle sammen da vi kom hjem igjen. I morgen går turen til Frankrike! Vi bor jo tross alt bare to-tre timer unna.