Bilbao og Bardenas Reales

Hybelkamerat Marie har besøk av to venninner fra Tsjekkia nå i påskeferien, så nå er det relativt trangt i leiligheten. Men det gjør jo ingenting, vi bruker jo fridagene til å reise uansett :)
På langfredag gikk turen til Bilbao, den største byen i Baskerland, som visstnok skulle være verdt å få med seg.

Bilbao. Til høyre på bildet ser dere det baskiske flagget. Baskerland er en provins i Spania, og er den mest nasjonalistiske og opprørske av dem alle sammen som lager litt bråk både her og der. 

Fem hoder tenker forskjellig og har andre ønsker, så vi delte oss tidlig opp i to grupper, så jeg var sammen med Lucie hele dagen.

Lucie som prøver ut sengene i en tradisjonsrik og gammel spansk fiskerbåt. 

Vi dro først innom det maritime museet, noe som skulle vise seg å være mye mer interressant enn det enda mer populære Guggenheim museet, i følge oss to i alle fall. På det maritime forstod vi i alle fall hva det var vi så på, og så dagdrømte vi vel oss også litt bort om å seile jorda rundt når vi så alle seilbåtene. Men på Guggenheim forstod vi ikke det døyt av hva kunsten skulle bety, og ble litt skuffet over at det var så få malerier i forhold til den store mengden rare skulpturer lagd av materiale fra søppelhaugen. Men men, det er jo et must å dra innom Guggen når man først er så nærme, det er jo Bilbaos stolthet.

Guggenheim

Der Lucie og jeg likte oss best, derimot, det var på det lokale markedet. Vi tilbragte over en time blant et tyve-talls salgsboder på gata. Herlig! Jeg elsker å gå fra salgsbod til salgsbod og titte, og siden prisene er nærmest halvert er det jo faktisk for en gang skyld gøy å handle. Jeg fikk også veldig backflash til Guatemala, hvor markedene florerte og var en daglig dose, selv om markedet her bare var en bitteliten prikk i størrelsesforskjell.

Som jeg kanskje har nevnt tidligere i en annen blogg, så er jo Lucie og jeg like mye matvrak begge to. Og med min flaks fant vi en superkoselig tapasbar i den gamle bydelen med billige pinchos (tapas), som ikke kostet mer enn 25 NOK inkludert et glass vin. Det er virkelig ikke ofte jeg drikker vin klokka fem på ettermiddagen.
Til dessert ble det churros og sjokolade på nabocafeen. Churros er tynne strimler av sukkerbrøddeig lignende godsaker som dyppes i flytende varm sjokolade.

Churros, nam nam! Og når det er slutt på churros så er det bare å drikke resten av sjokoladen rett fra koppen :)

Selv om åtte timer ikke var for mye for denne byen, så ligger den ikke på topplista mi. Jeg likte for eksempel Vitoria mye bedre. Det var likevel en fantastisk dag, men det var vel heller Lucie sin ære enn selve byen.

Spanjolene er ivrige festfolk og lar ingen unnskyldning slippe unna, så diverse opptog på langfredag hører med. Disse baskerne var nesten litt skumle der flere gikk barbeint og alle hadde maske hvor bare øynene syntes.

 BARDENAS REALES

I dag, lørdag, leide vi bil og tok turen til naturreservatet Bardenas Reales, knappe to timer unna. Det er en halvørken midt inne i det ellers nokså grønne landskapet, med raviner og store sandsteinblokker. Et interressant sted å dra til.

Vi kjørte bilen gjennom hele "parken", og det var et innmari spesielt område. Jeg har aldri sett sånn natur før.

 Marketa, Marie og Katka, tre av tsjekkerne.

Vi stoppet flere ganger og gikk en bitteliten tur der hvor skiltene inviterte til det, og dermed endte vi på toppen på en av alle sandsteinblokkene. Herlig utsikt!

 Dette bildet er tatt fra toppen på en av toppene.

 

Bardenas Reales er også beskyttet av UNESCO som bioreservat. Følte jeg var i en miniformat av Grand Canyon i USA, selv om jeg aldri har vært der, vel og merke.

Vi var ganske slitne alle sammen da vi kom hjem igjen. I morgen går turen til Frankrike! Vi bor jo tross alt bare to-tre timer unna.