Japan, sushi a la Vegetar og San Sebastián

 Lørdag kveld var satt av til et lite matlagingskurs i sushi, Maya fra Japan er dreven i dette her og lærte det villig bort. Vi var en godt blandet gjeng med Marie og Lucie fra Tsjekkia, Lisa fra Frankrike, Randall fra Kina, Basilio fra Taiwan, Helle og meg fra Norge, og selvfølgelig Maya fra Japan. Internasjonal gjeng!

 Dette ble resultatet til slutt. Lekkert?

Siden vi var hele tre vegetarianere, hvorav to ikke spiser fisk, ble det litt improvisering, men sushi ble det!

 

Maria følger nøye med, snart er det hennes tur. Her ruller vi sushi inn i tanga/algegreia, noe som ikke falt helt i smak hos Helle og meg.

Lucie, Maya og Helle

Alle fikk prøve seg.

Helle og Maya

Basilio og Maya, begge to er dyktige kokker, i alle fall sammenliknet med oss resterende, og Basilio som er fra Taiwan var allerede dreven på sushi. Vi spiste alle sammen med pinner, noe som bød på en stooooooor utfordring. Det tok sin tid å bli mett, for å si det sånn.

Maya hadde med seg en typisk japansk klesdrakt som hun viste frem. Stilig!

Og så viste hun fram bilder fra Japan. Tror ikke det var en eneste en av oss som ikke ble fristet til å ta en tur dit til høsten... Så skal ikke se bort ifra at en liten nordmann besøker Maya etter sommeren.

Søndag
Helle og jeg dro på en liten dagstur til kystbyen San Sebastián i nord, som jeg besøkte med skolen i januar. Været var drastisk forbedret og vi hadde opptil 18 grader i sola, deilig! Helle plumpa i vannet, en liten gjeng eldre damer var klare til å ta seg en dukkert i sjøen, bikkjene løp ned turistene og folk var ute og padla. Sommerfølelse deluxe!

 

 Her plumper Helle.

 

 Stranda var full av bikkjer og barn og noen turister som begynte med feriesessongen tidlig. Det var rart å merke seg at nesten alle bikkjene var halte eller feite...Synd. Men denne karen her var i fin form.

Aj aj aj, som jeg ble fristet til å ta en liten padletur jeg også!

Helle tar tog tilbake til Barcelona mandag morgen. Det har vært kjempehyggelig med besøk :)

Olite er vel verdt et besøk!

I landsbyen Olite, 42 km fra Pamplona og 40 min med buss, finner vi det imponerende Palacio Real de Olite (slott/borg), som tidligere var bostedet til kongene i Navarra. Og ifølge guideboka mi er det et imponerende syn, med tårn, kupler, haller og fangehull tatt rett utifra Walt Disney. Og hit gikk turen i dag.

 

I regnvær selvfølgelig, til Helles store fortvilelse. Neida, vi led ingen nød, og sola tittet frem ganske så fort. Trange koselige gater, hus av stein, eldgamle bygninger. 

Litt vanskelig å få tatt et oversiktsbilde av borgen og hvor flott den var, men her kommer det noen bilder som kan gi et lite inntrykk.

 

Bildet over er tatt fra innenfra borgen, ja vi gikk jo selvfølgelig inn og klatra helt til tops i det høyeste tårnet. Flott utsikt!

 

  

Nedenfor ser vi inngangen til en kirke tror jeg.

 Oj oj oj, jeg likte med her!

 

Det ble tapas og kaffe på en lokal bar og kake på en annen en, før vi tok bussen tilbake til Pamplona. Men vil bare nevne at to vegetarianere på landsbytur lider ingen nød, bildet nedenfor er bevis på det: hvitløk og soltørka tomater er vel basis i enhver veggis matlager, he he :)

 

Og som dere kanskje har fått med dere så blåser det ganske mye her nå i kveld. Vinden har vært oppe i 49km/t, det river og rusker så hardt at biter av takene på husa her faller av. Så pass opp, den som måtte ferdes gatelangs! Jeg føler nesten at jeg blir forfulgt av ekstremvær over alt jeg ferdes: i Guatemala herjet orkanen Wilma og her blåser vi over ende.

Forøvrig så har det vært sushi a la vegetar til middag i kveld, med venner og bekjente fra seks forskjellige land. Egen blogg om det straks. Og så blir Helle over til mandag morgen, for togene i morgen var alle fulle. I den sammenheng lette Helle og jeg febrilsk etter et sted å printe ut den forhåndsbestilte togbilletten sent lørdag kveld, for "printerbutikken" var stengt og universitetet bød på problemer. Dermed endte vi opp på et reisebyrå kl seks på kvelden, hvor dama bak skranka var så snill å la oss printe ut gratis. Før vi lyktes var vi innom både tannlegesenter og apotek, så seks forsøk måtte til.

Vi ser an været med tanke på morgendagens planer. God natt!

Besøk av Helle

Jippi! Endelig besøk :)

Egentlig skulle Helle ha kommet torsdag kveld, men streiken i Lufthansa gir ringvirkninger til de andre flyselskapene, så Helle ankom ikke Pamplona før halv tolv fredag morgen. Veldig kjipt, men ingen ting å gjøre ved. Bedre sent enn aldri.

Stakkars Helle var stup trøtt etter å ha sovet bare en time i natt pga mye bråk ved hostelet i Barcelona, men hun trosset trøttheten og vi tok oss en god tur innom gamlebyen for å se oss litt rundt. Og været var strålende, den varmeste dagen min i Pamplona hittil!

Vi var også innom Taconera - parken, som er et av mine favorittstedere her.  Her finnes det nemlig dyr!

  

  

Det ble middag på den eneste vegetarresutauranten i byen, men maten var vel ikke av det aller beste. Mye var godt, men noe hadde litt rar smak. Vel vel, det gikk jo ned.

Sovesofaen på rommet til Lucia, som vi hadde planer om å flytte inn til meg slik at Helle kunne sove på den, var for bred for døra mi. Så da ligger Helle i senga mi og så ligger jeg på gulvet, med liggeunderlag og sovepose. Det skal nok gå greit.

I morgen skal vi en tur til Olite, som visstnok skal være en imponerende landsby. Og utpå kvelden blir det middag hjemme i leiligheten med noen av folka her. 

Nå sover Helle. Og jeg tar nok natta snart jeg også.

Tilbake på skolebenken har sine fordeler og ulemper

Mens OL stort sett passerer meg stille forbi, bortsett fra en oppdatering på nrk i blant, samt sportsnyheter fra en dypt skuffet hybelkamerat Maria som ikke får inn tsjekkisk tv, sliter jeg med prosjektoppgave i kultur og sivilisasjon. 

Sammen med Lauren fra USA og Marion fra Tyskland skriver jeg om immigrasjon i Spania, med henhold til kriminalitet, holdninger, økonomi, you name it. Vi utførte i den sammenheng en liten spørreundersøkelse av spanjolene, noe som gikk urovekkende smertefritt for seg. Det vanskelige er å analysere alt opp mot statistikken og annen data, og det er her ulempen kommer inn.

For kommunikasjoneproblemer florerer, noe som gjør alt enda vanskeligere. Verken Marion eller jeg er noen kløpper i engelsk, for ikke å snakke om mine tyskferdigheter, og ingen av oss tre er stødige i spansk. Det er frustrerende, slitsomt, og enda mer slitsomt.

 Fra ve. Marion og Lauren

På toppen av det hele er jeg den eneste som har data, så det er jeg som må flette alt sammen. I tillegg har ikke Marion og Lauren forstått poenget med kildehenvisning, så når jeg får tilsendt deres bidrag må jeg begynne å lete opp hver eneste påstand til den riktige kilden på nettet. Det er et puslespill av dimensjoner.

Så det å være tilbake på skolebenken har virkelig sine fordeler og ulemper. Men i mitt tilfelle er det fordelene som veier tyngst, så da er det bare å lukke øyna og le av hele situasjonen når vanskelighetene gjør seg synlige.Og jeg prøver å le både høyt og lenge.

I kveld kommer Maya fra Japan på besøk, vi skal planlegge en liten utflukt i midten av mars som vi håper på å få til. Hun skulle ta med seg litt snop, så dette blir nok bra, he he :)

Da er det bare én ting til å nevne, men de som kjenner meg vet det nok allerede: At jeg har det som plomma i egget, men savner Bassa.

Kos dere med snøkaos, folkens!

Helgen med det rare i

Feiring av kinesisk nyttår, middag fredag og lørdag, og diverse andre småting har gjort dette til en anderledes helg.

SYV RETTERS MIDDAG PÅ KINESISK RESTAURANT
Fredag kveld studerte jeg sammen med Alfonso igjen på biblioteket, og da vi var ferdige skulle han videre på en restaurant for å feire nyttår for Kina sammen med medstudentene sine. Han studerer jo kinesisk så da synes de det jo er gøy å holde følge med den kinesiske kulturen også. Og jeg ble med. Syv retters middag, stort sett veldig godt og jeg fikk til og med servert egen vegetarrett der det var mulig, samt en dessert som ingen likte, bortsett fra Alfonso og læreren da som er kinesisk. Desserten var en salig blanding varm flytende gelé konsistens med klumper i, med en gussen farge og ganske så smakløs. Ekte kinesisk. Og det bør nevnes at spanjolene spiser seint, så jeg var ikke hjemme før kl ett.

Maria i ekte studiemodus, he he :)

På restauranten tok kelnerne jakkene våre, og jeg hadde mobilen min i den, så fikk ikke sagt ifra til Lucia og Maria (romkameratene) at jeg ikke kom hjem med det første. Normalt er jeg jo hjemme før ni i alle fall. Så da jeg gikk hjem, så jeg at jeg hadde fire ubesvarte anrop og msn fra Maria: Maja, er alt bra? Vi er bekymra for deg, du pleier jo ikke å være så lenge ute. Og da jeg kom hjem møtte Lucia meg i døra, MAJA!!!!! HVOR HAR DU VÆRT!!!!! HADDE DU VÆRT MIN UNGE SÅ.......... De hadde begynt å bli ganske bekymra. Apology acceptet og alt er bra, de syntes jo bare det var kjempekult å høre at jeg hadde vært ute og spist. Men nå har vi lagd en avtale om at hvis jeg blir ute lenger enn til tolv, så skal jeg sende en melding, og hvis Maria eller Lucia blir ute lenger enn til kl 2, så skal de si ifra til meg. Merk dere tidsforskjellene, he he :) Det er fint å vite at jeg har to som passer på meg.

Middagen lørdag kveld

MIDDAGSELSKAP HJEMME
På lørdag kveld inviterte jeg Maya fra Japan på middag. Jeg lagde middag og hun tok med dessert. Maya går i spansk skriftlig sammen med meg, vi sitter ved siden av heverandre og går under navnene Maja den første og Maya den andre, siden uttalen er den samme. Lucia og Maria inviterte noen av sine venner, så da var vi syv stykker som spiste mine vegetartapas, som heldigvis ble en sukess, sammen med noen tsjekkiske pannekaker lignende greier som Lucia lagde.

 Det er ikke alltid like lett å bli klok på spanske oppskrifter. Og med verken ovn (!) eller blender ble det litt improvisering, men resultatet ble overraskende godt!

Men før vi kom så langt måtte vi jo lage maten, og vi hev oss på noen fristende tapas fra en kokebok jeg kjøpte her med vegetariske tapas. Lucia er absolutt ingen kokk, og jeg kan vel heller ikke kalles for noen ekspert, selv om jeg tør påstå at jeg har en smule mer erfaring på kjøkkenet enn L. Så det ble multiple telefonsamtaler mellom Lucia og hennes mor i Tsjekkia for å få til pannekakene, men resultatet ble strålende. Mødre er gode å ha!

Lucia på kjøkkenet.

Folka dro videre ut på byen kl ni bortsett fra Maya og meg, vi ble igjen for å se film. Det var veldig koselig kveld, og Maya og jeg er faktisk ganske like på mange måter. Vi begge foretrekker i alle fall å ha det koselig med få gode venner hjemme enn å farte ute på byen.

Som dere ser så kan jeg i alle fall ikke klage på maten denne helgen. Ei heller godt samvær. Men været derimot, det har virkelig sine gode og dårlige dager. Nå som temperaturen var nærmest stabil på +5-10 grader, kom det en liten kuldebølge (-2 grader) og lager kaos for alle og enhver. For når spanjolene våkner opp til 2cm nysnø, da stopper verden for dem. Uten vinterdekk blir det trafikkaos ved den minste lille bakke, og enkelte lærere kansellerer til og med sine klasser. Jeg måtte bare smile der jeg så bil etter bil som prøvde forgjeves å komme opp en bittebittebitteliten bakke.

Norge er best!

Over en mnd i Pamplona

Ja da har jeg allerede rukket å tilbringe litt over en mnd i Spania! Det har gått innmari fort. Skole, flytting, mange nye bekjentskap og venner gjør sitt til at dagene fylles fort opp. Men det har ikke blitt så mye hest, for utrolig nok så har jeg kommet til den konklusjonen at jeg kanskje ikke skal bruke så mye penger på det, og heller reise litt isteden. Jeg har jo uansett verdens beste hest som venter på meg hjemme. Men en ridetur i ny og ne hadde ikke gjort noe da :)

Mine hybelkamerater Marie og Lucia (Lutska) er det ingenting å klage på. De er inkluderende, imøtekommende, pratsomme, morsomme, hyggelige og finner stadig på nye ting å gjøre. De kommer alltid litt for sent til avtaler og legger seg ikke før kl 3 på natta. Litt kontrast til meg, som foretrekker å sove før kl er elleve og er alltid fem minutter for tidlig.

Marie (t.v) og Lucia.

Marie er også vegetarianer, og hun har klart å spore opp to butikker med stort utvalg av sojaprodukter og alternativer til kjøtt, bare to min gange fra hybelen vår. Herlig! Og så finnes det en vegetarrestaurant i gamledelen av byen, men den har vi ikke fått prøvd enda.

Senest i går kveld klarte Lucia å overtale meg til å bli med ut på byen en tur. Jeg satt allerede i pysjen, men "ÅÅÅÅÅ, gjør det for meg, please, jeg har sååååååå lyst" klarte jeg ikke å si nei til. Så da ble det vin og tapas igjen, og en stor dose klesvask i nærmeste framtid. For her eksisterer ikke røykeloven, og tobakklukten fester seg med en gang.

Ute på tapas blir det gjene litt stjeling av naboens pinchos når man har spist opp sin egen :)

På lørdag studerte jeg med Alfonso igjen, han som prøver å lære seg norsk. Jeg vet ikke akkurat hvor mye jeg er til lærer, men han kan jo ikke et eneste ord så vi er jo ikke akkurat inne i vanskelige gramatiske termer enda. Og det er innmari godt utbytte for meg, Alfonso er jo nesten som min egen privatlærer i spansk. Og siden han har studert så mye språk har han veldig mye kunnskap og svarer godt på alle mine spørsmål om hvorfor man bruker det verbet i steden for det, etc.

Oversikt over campus på universitetet, tatt i dag.

I kveld skal jeg på middag til Julie (Canada) hvor også Simón fra Frankrike kommer. Han har jobba et år i Norge og vil gjerne praktisere litt norsk.

Sees til sommeren!

Norsklærer, jeg?!

Jeg er som poteten, kan brukes til alt. For nå har jeg altså begynt å undervise norsk til spanjolen Alfonso.

Alfonso studerer kinesisk her i Pamplona, og har forøvrig studert både fransk og noe engelsk. Han er lidenskapelig opptatt av norsk og Norge, og bærer konstant rundt på en norsk-spansk ordbok og kan mere finuerlige fakta om Norge enn meg. Det var Basilio, en Taiwaner i klassen min, som kjente til Alfonso og spleisa oss sammen.

Siden Alfonso veldig gjerne vil høre hvordan norsk lyder går jeg rundt og sier alt på både norsk og spansk. En veldig rar følelse, å snakke norsk til en som ikke forstår et eneste ord, foreløpig i alle fall.

Planen er at vi skal møtes når vi kan, en eller flere ganger i uka, eller ingen, og gjøre et lite språkbytte. Alfonso skal hjelpe meg med spansk og jeg skal prøve å lære han norsk. Tror dette kan bli bra! Vi møttes for første gang i går og skal møtes igjen i kveld.

Og Julie (Canada) i klassen min, kjenner en franskmann som har jobba et år i Norge, og han skal bo i Pamplona de neste tre mnd. Han vil veldig gjerne praktisere norsk, så da er det meningen at jeg skal fylle den rollen :) Simón tror jeg han heter, og han ankommer Pamplona i kveld.

Som eneste nordmann er jeg tydeligvis veldig ettertraktet, he he :D

Slang med et bilde fra Kr.Sand i mangel av annet å pynte bloggen med.

Jeg flytter

Det har skjedd mye i løpet av helgen, og i grove trekk har det resultert i at jeg flytter til en annen leilighet. Jeg er veldig glad i leiligheten hvor jeg har bodd inntil nå, med huseier og beboere og alt, men jeg har blitt kjent med to jenter fra Tsjekkia som deler en leilighet hvor de har et rom ledig. Så da flytter jeg dit i kveld!

Jeg flytter ikke lenger enn ti min gange. Jentene heter Marie og Lucia, etternavnene er så vanskelige så de husker jeg ikke. Marie går i samme gramatikk klasse som meg, Lucia snakker allerede spansk flytende. Siden de er bedre i spansk enn i engelsk kommuniserer vi på spansk.

Jeg grua meg veldig til å fortelle det til huseieren min, han har jo bare vært verdens beste. Men han forstod meg godt og ville bare det beste for meg, litt synd syntes jo han det var, for han ville så gjerne lære mere norsk. Jeg sliter fortsatt med litt dårlig samvittighet.

Museet i Pamplona

Ellers så har jeg i løpet av de siste dagene vært på kino og sett Avatar på spansk, en utfordring og en opplevelse. Jeg har vært hos Marie og Lucia to påfølgende kvelder for å se på spanske filmer, drikke vin og skravle. Har også vært en tur på museet, som viser kunstutviklingen helt fra steinaldertiden og til nå. Faktisk litt interessant.

Jeg har min første spanskprøve på torsdag, og innlevering på torsdag og fredag. Jeg synes fortsatt det er en utfordring å prate, og skulle gjerne hatt noen spanske venner som tvang meg ut i det. Det blir jo ikke mere spanskprating enn hva det blir på skolen, men det blir kanskje litt bedre når jeg flytter inn til Marie og Lucia. Gleder meg!

Så da er det bare å pakke kofferten, som forøvrig er lettere sagt enn gjort med alle duppeditter og bøker jeg har kjøpt etter ankomst, og si hadet til Calle de Abejeras og flytte inn på Calle de Iturrama :)