Norsklærer, jeg?!

Jeg er som poteten, kan brukes til alt. For nå har jeg altså begynt å undervise norsk til spanjolen Alfonso.

Alfonso studerer kinesisk her i Pamplona, og har forøvrig studert både fransk og noe engelsk. Han er lidenskapelig opptatt av norsk og Norge, og bærer konstant rundt på en norsk-spansk ordbok og kan mere finuerlige fakta om Norge enn meg. Det var Basilio, en Taiwaner i klassen min, som kjente til Alfonso og spleisa oss sammen.

Siden Alfonso veldig gjerne vil høre hvordan norsk lyder går jeg rundt og sier alt på både norsk og spansk. En veldig rar følelse, å snakke norsk til en som ikke forstår et eneste ord, foreløpig i alle fall.

Planen er at vi skal møtes når vi kan, en eller flere ganger i uka, eller ingen, og gjøre et lite språkbytte. Alfonso skal hjelpe meg med spansk og jeg skal prøve å lære han norsk. Tror dette kan bli bra! Vi møttes for første gang i går og skal møtes igjen i kveld.

Og Julie (Canada) i klassen min, kjenner en franskmann som har jobba et år i Norge, og han skal bo i Pamplona de neste tre mnd. Han vil veldig gjerne praktisere norsk, så da er det meningen at jeg skal fylle den rollen :) Simón tror jeg han heter, og han ankommer Pamplona i kveld.

Som eneste nordmann er jeg tydeligvis veldig ettertraktet, he he :D

Slang med et bilde fra Kr.Sand i mangel av annet å pynte bloggen med.