Tilbake på skolebenken har sine fordeler og ulemper

Mens OL stort sett passerer meg stille forbi, bortsett fra en oppdatering på nrk i blant, samt sportsnyheter fra en dypt skuffet hybelkamerat Maria som ikke får inn tsjekkisk tv, sliter jeg med prosjektoppgave i kultur og sivilisasjon. 

Sammen med Lauren fra USA og Marion fra Tyskland skriver jeg om immigrasjon i Spania, med henhold til kriminalitet, holdninger, økonomi, you name it. Vi utførte i den sammenheng en liten spørreundersøkelse av spanjolene, noe som gikk urovekkende smertefritt for seg. Det vanskelige er å analysere alt opp mot statistikken og annen data, og det er her ulempen kommer inn.

For kommunikasjoneproblemer florerer, noe som gjør alt enda vanskeligere. Verken Marion eller jeg er noen kløpper i engelsk, for ikke å snakke om mine tyskferdigheter, og ingen av oss tre er stødige i spansk. Det er frustrerende, slitsomt, og enda mer slitsomt.

 Fra ve. Marion og Lauren

På toppen av det hele er jeg den eneste som har data, så det er jeg som må flette alt sammen. I tillegg har ikke Marion og Lauren forstått poenget med kildehenvisning, så når jeg får tilsendt deres bidrag må jeg begynne å lete opp hver eneste påstand til den riktige kilden på nettet. Det er et puslespill av dimensjoner.

Så det å være tilbake på skolebenken har virkelig sine fordeler og ulemper. Men i mitt tilfelle er det fordelene som veier tyngst, så da er det bare å lukke øyna og le av hele situasjonen når vanskelighetene gjør seg synlige.Og jeg prøver å le både høyt og lenge.

I kveld kommer Maya fra Japan på besøk, vi skal planlegge en liten utflukt i midten av mars som vi håper på å få til. Hun skulle ta med seg litt snop, så dette blir nok bra, he he :)

Da er det bare én ting til å nevne, men de som kjenner meg vet det nok allerede: At jeg har det som plomma i egget, men savner Bassa.

Kos dere med snøkaos, folkens!