Helgetur utsettes, og jeg har verdens beste huseier!

Med fri fra skolen på torsdag hadde jeg planer om å droppe skolen på fredag og ta meg en helgetur til en nasjonalpark i Jaén (Andalucía), men med fare for 10 cm snø og kald vind i nærmeste omkrets velger jeg å utsette turen til været blir litt mere stabilt. Jeg hadde tross alt planer om å hike og evt campe ute, så da frister det med litt varmere temperatur. Men det skal ikke mange gradene til før jeg våger meg sørover. Det er jo mange helger igjen, og mange andre fredager man kan skippe skolen...!

Fra klasseturen til San Sebastián

Huseier from heaven!

Jeg traff ikke huseieren før for få dager siden, for han besøkte sønnen sin i England. Han er utrolig pratsom, så når du først har kommet innenfor døra har du store problemer med å komme ut igjen. Men han er innmari hyggelig, det eneste han vil er at vi skal ha det bra, og dersom det er det minste ting vi lurer på så skal vi ikke tvile med å spørre.

Det neste han ønsker er at jeg skal lære spansk, så han snakket godt og tydelig til meg. Og han er nysgjerrig på alt og lærte sin første norske frase i kveld. Jeg føler nesten jeg har en bestefar rett over gangen.

Ellers så har jeg kjøpt meg en kaktus, som dere kan se på bildet over. Noen bilder har jeg også fått hengt opp på veggene, men de kom opp etter at bildet ble tatt.

Nå sitter jeg på café og drikker en herlig smoothie (som det ikke er mere igjen av nå) sammen med Lauren og Kristen fra USA og med spanskbøker og pc`er strødd rundt på bordet. På torsdag skal vi se Avatar på spansk. 

All the pretty horses!

Endelig har jeg funnet fram til en stall, men det ble verken Zolina eller Labiano som jeg har lett etter med sykkel, det ble en 15 min busstur til Añezcar.

 Utkanten av Añezcar

Bussystemet er så mye bedre utviklet her enn i Tbg, hele stasjonen ligger under bakken og er mye større og har mye bedre oversikt. Jeg ba bussjåføren om å si ifra når jeg skulle gå av, og om ikke lenge stod jeg godt plantet på en sidevei i en liten landsby. Men hvor var hestene? Jeg spurte første bil som passerte, og om ikke jeg har mere flaks enn hva jeg har godt av så vet ikke jeg, for i bilen satt det et gammelt ektepar som også skulle til stallen. Hopp inn!

5 min etterpå var vi framme ved stallen. Jeg dro opp bare for å snakke med klubben og høre hva de kan tilby. For å bli med på ridetur må man være en gjeng på minst to, så rideskolen skal kontakte meg dersom det er en gruppe jeg kan bli med ut på tur sammen med.

For å ta buss tilbake måtte jeg vente i tre timer, noe som ikke fristet så veldig. Dermed tok jeg beina fatt, og 10 km og 2 1/2 time senere var jeg tilbake på rommet mitt i Pamplona, kjempesliten. Jeg er ikke vandt til å gå så langt, og fikk virkelig merke det på kroppen. Og selv om diverse busser passerte meg etterhvert som jeg nærmet meg Pamplona, var jeg for sta til å gi opp. Hadde jeg først begynt å gå så skulle jeg søren meg gå hele veien også.

Med ryggsekk og turklær likna jeg nok veldig en pilgrim, og el Camino de Santiago passerer jo gjennom Pamplona. Pssst hørte jeg bak meg, det var en gutt som lurte på om jeg var pilgrim, for da gikk jeg i alle fall feil vei. Neida, jeg bare gikk fordi jeg ikke gadd å vente på bussen, og hadde nå gått i to timer. Han ble mildt sagt forskrekket, det er noe spanske jenter ALDRI ville funnet på å gjøre. Vel, da er det jo godt at jeg er norsk. Hector heter han, og vi går faktisk på samme universitet.

Typisk hus i Añezcar

Tilbake i hybelen vare det bare å hive i seg litt mat, hvile beina litt og finne fram skolebøkene. Jeg har innlevering i kultur og sivilisasjon på tirsdag og i skriftlig på torsdag, så her er det bare å jobbe på.

En helt vanlig onsdag

Jeg er nok en ivrig student, og har kommet inn i en studierytme med ordbok, verb-bok, google translator og gramatikkbok i nærmeste rekkevidde, samt facebook og hotmail (oops). Lauren fra USA og jeg studerer mye sammen, og det er kjekt å ha noen å jobbe med, selv om vi er i en del forskjellige klasser. Det er akkurat plass til to på rommet mitt, inkludert alle våre bøker og laptop`er.

Det er rart å være student igjen, men jeg liker det. Jeg liker å lære nye ting og spesielt ting jeg får nytte av. Skoledagen begynner som oftest halv ni eller ni, og jeg er ferdig mellom elleve og ett. Deilig med korte skoledager. Men det er krevende likevel.

Skriftlig spansk har vist seg å by på den største utfordringen, og ikke kultur og sivilisasjon som jeg trodde. For her lærer vi om hvordan skrive formelle tekster, tekster med kongruens, om synomymer, hiponymer og hyperonymer (eller hva det heter på norsk), om innviklede gramatiske termer og setningsoppbygging, alt på spansk, og alt mye mer grundig enn hva jeg noen gang har lært i norsktimene i Norge. Jeg kan vel ikke si at jeg henger helt med på alt, men samme hvordan det går i selve faget så får jeg jo noe spansk ut av det i alle fall, som er hovedmålet mitt.

Og så begynner jeg å bli bedre kjent i Pamplona, og våger meg nå ut av huset uten kart. Men senest i dag mistet jeg oversikt over hvor jeg var og gikk en gedigen omvei. Men det spiller jo ingen rolle, for å bruke beina er jo bare sunt.

Lauren studerer medisin, så vi ville gjerne begynne som frivillige på sykehuset, men det var desverre fullt. Så nå vet vi ikke helt hva vi skal gjøre, for vi vil gjerne gjøre noe. I fengselet kan vi ikke være, for da må vi kunne språket, så nå står vi litt fast. Det er heller ikke like lett for meg å begynne som privatlærer i engelsk for spanske barn, jeg har mer enn nok med de språkproblemene jeg allerede har. Og det har vist seg å være vanskelig å finne riktig vei til ridesentrene i Zolina og Labiano, men jeg gir ikke opp og prøver nok igjen til helgen.

Jeg trives der jeg bor, med leiligheten og de jeg bor sammen med, men synes det er vanskelig å bli vandt til å bo i en by. En stor fordel som jeg har blitt veldig glad i, er at alt er innen kort rekkevidde.

I morgen skal jeg prøve å fikse meg et sykkelkort så jeg lettere kan leie sykkel.

Snakkes snart!

NB: Alle bildene er fra la Ciudadela, en av parkene i Pamplona.

San Sebastián

På lørdag var jeg med på skoletur til kystbyen San Sebastián i nord, der hvor alle spanjolene ferierer og hvor kongefamilien har sitt sommerhus. En drøy times busstur unna, strender, gamle flotte bygninger og mye sjarm, ja dette en by jeg gjerne drar tilbake til.

En liten pueblo på vei til San Sebastián, tatt fra bussen. 

Vi dro fra Pamplona halv ti og var framme kl. 11. Det var en kjapp intro ved ankomst før vi alle gjorde som vi ville. Jeg hang sammen med Lauren og Megan fra USA, og vi hiket like så godt opp fjellet for å komme til en borg på toppen. En halvtimes gange, og en flott utsikt fra toppen med oversikt over hele San Sebastián.

Lauren og meg

Resten av dagen gikk vi rundt og kikka i butikkene, men det ble ikke noe kjøp på noen av oss. Jeg er elendig på å kjøpe klær og unngår det så mye jeg kan, og følte meg mye mere hjemme i bokhandelen. Det var så mange bøker jeg ville kjøpe, men med tanke på at alt skal bli med hjem til Norge en gang er det bedre å bestille det fra nettet til sommeren. Jeg fant for eskempel Stieg Larsson på spansk, og anbefalte den til alle amerikanerne her som har gått glipp av hele hans suksess.

Vi gikk og gikk til vi fikk så vondt i beina alle tre at vi bare måtte sette oss ned på nærmeste bar. Jeg smakte på noen vegetar pinchos/tapas, og med tortilla de patata, bola de queso og bola de hungo ble jeg god og mett. Det var kjempegodt! Det er mye spennende mat her, og de fleste stedene er det litt å velge mellom for meg også. 

Vi var ikke hjemme før i ni tida på kvelden. Det er utrolig hvor sliten man blir av å traske rundt i en by!

Bare et lite bilde til slutt tatt fra bussen på vei til S.Sebastián. Det viser så godt hvorfor nord Spania kalles for España Verde, (Grønne Spania), selv nå i januar.

Også kan jeg jo nevne at jeg leide en sykkel i dag (søndag) for å komme meg litt ut av sentrum, og forhåpentligvis også i retning Zolina eller Labiano, hvor det finnes hestesentre. Med kart i hånda bar det ned nedover veiene, men med mye ombygging og veiarbeid var ikke kartet verdt enn døyt. Jeg sykla derfor på intuisjon og informasjon fra forbipasserende. Det ble ikke mer enn en halvannen times sykkeltur, for det tok så innmari lang tid å komme seg forbi labyrinten av gjerder og grøfter og gravmaskiner, og så hadde jeg jo heller ikke så veldig lyst til å sykle meg bort.

Men trygt hjemme igjen har jeg i alle fall blitt litt klokere, jeg vet hvordan jeg kommer forbi veiarbeidet og ut på veien som jeg tror går til Zolina. Så, om kanskje ikke så lenge, om tid og sykkel strekker til, så kommer det en hesteblogg i nærmeste framtid.

Begynner å falle på plass, tror jeg.

Nå er snart første skoleuke over og hverdagen tar meg igjen. Det er mye som skjer, både på skolen og utenfor.

Når det gjelder førstnevnte så har jeg mer enn nok med å holde hodet over vannet. All undervisning foregår på spansk, og det er en utfordring i seg selv. Lærerne snakker så himla fort, men jeg får med meg det vesentlige. Håper jeg. Og så kreves det ganske mye av oss, med innleveringer, deleksamener og hovedeksamener. I tillegg evalueres den muntlige aktiviteten i timene, og der sliter jeg. Det er så mye lettere å bare lytte til de andre enn å hoppe i det selv med hodet først.

Den gamle delen av byen

Jeg går i klasse med folk fra de fleste verdenshjørner, alt etter hvilke fag jeg har siden vi kan velge fag fritt. Dette har resultert i at jeg har blitt kjent med to taiwanske gutter og jenter, en gutt og en jente fra Den tjsekkiske republikk og en haug med amerikanere. Det finnes også én annen nordmann på skolen, men han har jeg bare utvekslet to ord med den første dagen og regner ikke med å se noe mer til han.

Jeg begynner å føle meg mer og mere hjemme på rommet mitt og har kjøpt inn diverse nødvendigheter. Men det er fortsatt en utfordring å handle, matvarene er så forskjellige fra hva jeg er vandt til og det å finne sengesett i riktig størrelse ga meg problemer.

Jeg merker at jeg stadig lærer nye spanske ord, og er jeg heldig så kan jeg plukke opp et ord ellet to når folk går forbi. Men å prate selv er fortsatt en urokkelig hindring i hverdagen. Ting tar tid!

 

Fire amerikanske jenter; Kristen, Lisa, Lauren og Kristen, som jeg har blitt kjent med. 

Folk blir veldig overrasket når de får høre at jeg er utdannet sykepleier, og så er jeg her. Hakeslepp får de to sekunder etterpå når de hører at jeg har sagt opp jobben og har uvisse planer for høsten. Jeg har ikke møtt en eneste annen som meg, som bare gjøre det på frilans, alle andre er på utveksling gjennom universitetet i hjemlandet.

I morgen får jeg vite om de har plass til meg som frivillig på sykehuset, og på lørdag blir det klassetur til San Sebastian.

Skolestart og flytting

Ja da var skolen i gang for fullt.

På mandag var det skriftlig og muntlig test for å plassere oss i grupper etter nivå. Jeg grua meg som en liten unge, men det gikk bedre enn jeg trodde, i alle fall med den muntlige. I løpet av fem minutter hvor vi fortalte om oss selv var vi ferdige, deilig. Den skriftlige varte en time, og med mange valgmuligheter og fallgroper er det lett å gjøre feil. Utrolig nok gjorde jeg det ganske bra på begge prøvene, og havnet i nest øverste nivå i skriftlig og øverste nivå i muntlig. Skummelt.

Jeg har fire fag; Spansk gramatikk, spansk muntlig, spansk skriftlig, og spansk sivilisasjon og kultur. Sistnevnte tror jeg byr på den største utfordringen siden vi både må lære oss fakta som politikk, kultur og geografi, og å henge med på språket i tillegg. Med fem eksamener i bare det ene faget tror jeg nok ikke dette blir noe latmannsliv.

Jeg har også kjøpt meg en mobiltelefon, en billig Nokia for ca 120 NOK. Billig, og en nødvendighet for å holde kontakt med resten av folka her.

Jeg har også fått sett meg litt mere rundt her i byen, spesielt gamlebyen. Men jeg går fortsatt ikke ut av døra uten kart i lomma, selv om jeg innimellom kjenner igjen et gatehjørne eller to. Jeg er ikke vandt til å orientere meg i en by, og for meg er byen en jungel av sement. På leting etter turistinformasjonen rota jeg meg litt bort i gamlebyen, og med sine trange gater, høye og gamle bygninger er den selve sjelen i Pamplona. Likte meg der.

Jeg har også flyttet inn på en privat studenthybel, og bor nå sammen med to spanske jenter; Aida og Violeta. Deilig å være ute av hostelet, selv om jeg hadde et firemannsrom aleine og likte meg veldig godt. Den største plagen var kulda. Med uisolerte bygninger og sementgulv på badet har jeg følt meg konstant kald siden torsdag.
Her i gate Abejeras i Iturrama hvor jeg bor nå er det god temperatur på både bad og soverom, deilig. Aida og Violeta virker veldig hyggelige, men jeg har ikke fått snakket så mye med dem enda siden vi alle er ganske opptatte med studier etc.

Her kommer noen bilder av el piso compartido innenfra, for de som skulle være interesserte i det.

Rommet mitt, som allerede etter en time har klart å bli rotete. 

Stue/fellesrom

Utsikt fra verandaen. Jeg bor i 4. etasje.

Etter skolen i morgen skal jeg møte Lauren fra USA slik at vi kan melde oss som frivillige på sykehuset sammen.

Velkomstdag og dårlig vær

På fredag var jeg med på velkomstdagen for internasjonale studenter, og den var vel verdt å få med seg. Her fikk vi masse nyttig informasjon om alt fra anskaffelse av VISA til diverse studenttilbud og frivillig arbeid. Tror jeg kunne tenke meg å melde meg som frivillig på sykehuset eller i fengselet eller liknende. Fin måte å komme i kontakt med folk og å praktisere spansk.

Bilde av en liten bakgård i en av de mange bygningene på universitetet. 

Vi er vel ca 40-50 internasjonale studenter som begynner nå, men bare 10 av dem omtrent skal gå sammen med meg. Flertallet er på utveksling gjennom universitetet i hjemlandet. Det er mange amerikanere og tyskere, et par andre fra diverse land, og én norsk gutt. Kenya, Belgia, Chile, Frankrike og Colombia er i alle fall representert.

Etter introduksjonen var det rundtur på campus og i byen, med avslutning på tapasbar med øl og god mat. Veldig hyggelig.

DÅRLIG VÆR

I går og i dag har det vært unormalt kaldt i Pamplona med en temperatur mellom -3 og +3 grader, og i løpet av 24 timer har det kommet 5-7 cm med snø. Med hus som ikke er isolerte blir det ganske kaldt, innendørs i alle fall. I natt sov jeg med langarmet ulltrøye og genser. Forkjølet har jeg også blitt. På grunn av været ble også klasseturen til San Sebastian utsatt.

 Men snøen gjør meg ingenting, jeg synes bare det er vakkert.

På vei til universitetet, samt to italiense studenter.

 Campus på universitetet.

VANDRETUR

Siden turen på lørdag ble utsatt, har jeg vandret rundt med fremtidige medstudenter i Pamplona i halve dag. Vært på café og tapasbar og sett oss litt rundt. Praten går på engelsk siden flesteparten av de jeg hang med i dag var fra Canada eller USA.

For det meste amerikanere og tyskere på bildet. 

I morgen planlegger jeg en rolig dag, jeg føler det har skjedd så mye på så kort tid og tror jeg trenger å lande ordentlig før skolen begynner for fullt.

Reise og fellesskap.

Jeg har kun vært i Spania noen få dager, men har allerede møtt flere fantastiske mennesker. De fleste er reisende, enten som backpacker, pilgrim eller for lengre opphold som meg.

Jeg har møtt dem alle sammen der hvor jeg bor, det er en stor fordel med å reise aleine og å bo på sovesal. Det er rart hvordan man blir så lett kjent med fremmede på denne måten. Og jeg vet ikke helt hva det er som skjer med meg egentlig, jeg som foretrekker en god bok og å gå tidlig til sengs, blir sittende oppe til midnatt med en øl i hånda med folk fra hele verden rundt meg.

Alejandro er snart ferdig med melkekartonglommebok nr uendelig. 

Spanjolen Alejandro som har sagt opp jobben for å reise verden rundt, tjener penger til reisen ved å lage lommebøker av melkekartonger og selge dem for 3Euro stk. Genialt. Han byr mye på seg selv og lærer det bort til alle interesserte, inkludert meg. Han er også en person som elsker å prate og bli kjent med folk og kulturer fra alle verdens hjørner. Han tar initiativ og finner på ting vi kan gjøre sammen alle sammen.

 Melkekartongen klippes opp og stiftes sammen.

 

Ferdig! En lommebok til, og forhåpentligvis snart 3 euro rikere.

Så det er på grunn av folk som han at jeg var ute på tapas og øl og feiring av helligdag i går kveld, og spiste felles frokost og middag i dag med folk fra Mexico, Tyskland, USA, Colombia, Nederland og Spania. Hans daglige frase og begrunnelse for sitt reisende hjerte, er: es magico! (Det er magisk)
Alle deler mat med alle, alle prater med alle og alle tar vare på de rundt seg. 

EN EKTE PILGRIM

Robert fra Tyskland begynte å gå fra Dresden, Tyskland, i juli, og har gått på beina helt hit, og skal fortsette helt til Santiago de Compostela. Ja, på BEINA helt fra nord Tyskland. Han er gal. Utholden. Inspirasjonskilde. Digger folk som følger drømmen og gjør det de vil.

Den ultimate pilgrim; Robert 

I morgen skal jeg på universitetet for å bli med på velkomstdagene for de internasjonale studentene. Blir spennende!

Første kveld i Pamplona, og for en kveld!

Nå har jeg endelig kommet til Pamplona, etter en lang togreise og diverse orienteringsproblemer ved ankomst.

Togstasjonen i Pamplona lå litt utenfor sentrum, og en dame jeg spurte sa at jeg ikke kunne gå, men hun trodde det gikk en buss herifra. Jeg kikka rundt meg, og utrolig nok, der kom det en buss som bestilt. Jo da, den gikk til sentrum, men noe mer spesifikk kunne jeg ikke være i mitt ønsket avhoppsted. Busssjåføren skulle si ifra når jeg kunne gå av. Og når jeg da etter ca 20 min ble satt av på en fortauskant hadde jeg ingen anelse om hvor i den vide byen jeg befant meg. Kartet over byen lå selvfølgelig dypt nede i kofferten, og jeg hadde ikke så veldig lyst til å begynne å grave nede i den på åpne gata. Der og da følte jeg meg litt lost.

Jeg gikk først litt på måfå og lette etter gate Amaya, men å finne én gate i en by med 200000 innbyggere er ikke lett, så fornuften tok overhånd og jeg begynte å spørre meg fram. Det var ikke mange menneskene som hadde hørt om Hostal Hemingway på denne gata, de fleste forvekslet det med skulputren av samme mann, som viste seg å befinne seg i motsatt retning. Så da jeg endelig etter mye vandring traff på riktig gate, var jeg i helt motsatt ende. Og da jeg endelig var innlosjert var jeg skrubbsulten og sliten og ville ikke annet enn å finne litt mat.

Igjen så bor jeg etter billigste evne, på en sovesal for fire. Foreløpig er det bare meg og en amerikansk gutt fra Texas som deler rom. Jeg flytter ikke ut før 12 januar.

NYTT BEKJENTSKAP 

 Abraham og Alejandro

Jeg satt i fellesrommet og surra litt da en spansktalende dame fra Colombia kom bort og lurte på om jeg ville bli med å feire kongene i kveld. Det er visst en helligdag for spanjolene i dag, og jo da, klart jeg ville det. Ikke visste jeg hva jeg gikk til, men dog. Ingenting å tape.

Jeg ble med ut på handletur også, noe som viste seg å inkludere tapas og øl på en lokal bar i samme slengen. Vi var en godt mikset gjeng der vi satt rundt bordet og delte en mugge øl;

- Alejandro fra Spania, en utrolig inkluderende, morsom, pratsom og tullete mann på 28 år som har sagt opp jobben for å reise jorden rundt. Han har nettopp begynt på pilgrimsreisen, Europa neste.

- Abraham fra Mexico, han kan jeg bare si tre ting om: Kjekk, kjekk, kjekk!

- Pepe og Bruno fra Brasil, to unge pilgrimmer som møtte Alejandro på veien, hyggelige, høflige, sistnevne går under kallenavnet sexy boy blant mitt nye bekjentskap her. Og han kler det.

- Nohora fra Colombia, eneste jente bortsett fra meg. Veldig pratsom hun også, bitteliten, faktisk nesten et hode lavere enn meg!

Abraham fra Mexico

Alejandro, som her lager seg lommebok av melkekartong. 

Gjennomsnittsalderen vår er vel ca 26 år, de er alle inkluderende og herlige mennesker som byr på seg selv. I skrivende stund legger Abraham spansk musikk over på min PC.

Bruno og Pepe, to pilegrimer.

Dermed ble ikke kvelden like rolig som planlagt, det ble fest i steden. Kake, øl og verdens værste kakao. Kakaoen var tykk som en suppe, sukker var glemt, så det måtte vi helle oppi koppene etterpå. Men stemningen var på topp!

Det er synd de fleste skal videre i morgen, for vi hadde det så koselig sammen og skulle så gjerne blitt bedre kjent med dem alle.

Nohora og Abraham som lager kakao.

Det har faktisk gått i spansk i hele kveld, men jeg lytter mest og sier minst, og forstår enda mindre. Men jeg henger med når de roer ned tempo og ikke glemmer at jeg er fra kalde Norge. Og innimellom klarer jeg også i si en hel setning, men jeg føler aller mest at jeg stotrer meg fram og kan så alt for lite.

Japaner på reisefot med mer.

Jeg kom visst i snakk med flere av romkameratene mine her i Barcelona likevel. Og en av dem var en veldig hyggelig dame fra Japan. Yukari hadde reist i to døgn for å komme til Spania, og har i løpet av to uker vært innom Gran Canaria, Mallorca og nå Barcelona. Snakk om å ikke la seg stoppe av utallige flyplasser, folkemengder og lange køer! Hun reiser hjem i morgen, og krysser fingrende for en mer direkte reiserute.

Yukari var god i engelsk, hun hadde nemlig studert språket i England. Og der hadde hun blitt kjent med en norsk jente som het Maja (!). Snodig. Hun har siden vært i Norge for å besøke henne, på samme måte som Maja har vært i Japan og besøkt Yukari. Hun var da innom Oslo og Bergen og dro via Finland hjem.

Yukari har backpacka latinamerika i tre mnd, og var da innom Brasil, Chile, Venezuela, Belize, Mexico og Argentina. Jeg er misunnelig.

Jeg spurte henne om hvor hun drar neste gang, men det visste hun ikke. Hun drar dit hvor bekjente rundt omkring i verden inviterere henne til! Spontan og impulsiv dame!

På bildet over ser dere Haimi Grinberg og Tal Lichter fra Israel, som jeg også deler rom med her. Haimi har vært i Barcelona tre ganger, og har nå tatt med seg sin kamerat for å se på forballkamper.
Israel er ikke like farlig som mediene skal ha det til, de mente begge to at jeg ville være trygg der nede. Kanskje turen går til Israel en gang.

DIVERSE OPPLEVELSER

Jeg må forresten nevne en ting, kanskje mest rettet til Helle. På La Rambla er det mange gatemalere, og en av dem hadde tegnet det bildet av Mr. Viggo Mortensen! OH MY GOD! Skulle gjerne tatt det med meg, men 700 NOK var for mye.

Og så har jeg sett en dame med langt, grønt hår. Lite lekkert. Det var ikke bare jeg som snudde meg etter henne.

Og til middag i dag så holdt jeg på å be med meg en uteligger som jeg syntes så synd på, som gikk og lette etter tomflasker i fillete klær. Men hodet mitt tenkte raskere enn hjertet, og før jeg fikk tenkt to ganger på det så var han borte. Kanskje like greit.

KLAR FOR Å DRA VIDERE

Jeg gleder meg til å dra videre til Pamplona i morgen. Det blir deilig å komme i gang med hverdagen og falle til ro på ett sted. Jeg merker at det er litt vanskelig å få utløp for rastløsheten her, jeg skulle gjerne hatt skog og trær rundt meg i steden for asfalt og biler. Det er jo heller ingen vits i å spore opp et ridesenter når jeg bare skal være her en dag.

Ankomst Spania

Framme i Barcelona! Og jeg fikk smake på både flaks og uflaks på turen nedover.

Flaks
Ryanair er relativt sære med å kun tillate en bagasjevekt på 15 kg. Jeg hadde pakket etter beste evne og kun tatt med det aller nødvendigste, med planer om å kjøpe det som kan kjøpes i Spania. Jeg klarte meg på den nette vekten av 15,9 kg, noe som ble godtatt med et nødskrik. Yes! Penger spart er penger tjent. En god start.

Uflaks
Men den gode starten varte ikke lenge, for etter sikkerhetskontrollen, som forøvrig bød på uant trøbbel med eksterne blitzet og diverse ledninger til pc og kamera, fikk jeg beskjed om at flyet var forsinket en time. Typisk. Så der satt jeg da og ventet, jeg som hadde mer enn nok tid fra før. Da er det godt med The Rough Guide to Spain, laptop og 501 Spanish Verbs i håndbagasjen. Jeg forlot ikke norsk jord før nærmere halv elleve mandag kveld.

BARCELONA

Jeg har blitt forelsket i denne byen!

Knut Hamsun åpner sin roman Sult på følgende måte: Det var i den tid jeg gikk omkring og vandret i Kristianaia, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den. (Fritt fortalt fra Majas hukommelse etter pugging til norsk muntlig eksamen på ungdomsskolen, som utrolig nok fortsatt henger igjen)

Og det er slik Barcelona føles! Byen har sjel. Jeg vil tilbake hit. En og en halv natt er alt for lite.

     http://www.ics.uci.edu/~eppstein/pix/bar/gq/LaRambla-m.jpg

I Barcelona hadde jeg et par oppdrag på dagsplanen. Jeg måtte kjøpe shampoo og balsam, for toalettartikler var noe av det som måtte bli igjen hjemme for å spare vekt. Og det å finne shampoo og balsam som ikke var testet på dyr var lettere sagt enn gjort. 

Første dag i Barcelona skulle jeg også orientere meg fram til riktig togstasjon, ja det finnes hele fire av dem i denne byen, for å komme meg videre til Pamplona på onsdag. Jeg fant fram til riktig togstasjon, og den viste seg å være på størrelse med en flyplass, og samtdig like lett å gå seg bort på og miste oversikten. Jeg fikk ikke mye ut av hjelpen i informasjonsluka, men trapper opp her i morgen tidlig for et tog jeg tror går 09.20.

OVERNATTING

Forøvrig så sover jeg på samme herberge som søstrene mine og jeg bodde på da vi var her en helgetur i mars 09, men denne gangen tok jeg den billige varianten og deler rom med fem andre mennesker. Det er i alle fall et ektepar fra korea, en gutt fra USA og en jente fra Tyskland. Har ikke møtt dem alle sammen, og regner ikke med å komme i noe særlig kontakt med dem heller. Snorking, gatebråk og biler er ukjente lyder for meg, så noe kvalitetssøvn blir det ikke.

VEGETARHIMMEL

For en vegetarianer er Barcelona utmerket. Etter en snartur opp og ned La Rambla har jeg snublet over to vegetarsjapper, et gedigent grønnsaksmarked og Hard Rock Café med sin vegetarburger. Herlig!

Her er det forresten ca 10 varmegrader og duskregn.
Og for dem som skulle lure; Jeg har det toppers, koser meg, er veldig spent, prøver meg på noen spanske fraser men slår fort over til engelsk når forståelsen den ene eller andre veien svikter.