Første kveld i Pamplona, og for en kveld!

Nå har jeg endelig kommet til Pamplona, etter en lang togreise og diverse orienteringsproblemer ved ankomst.

Togstasjonen i Pamplona lå litt utenfor sentrum, og en dame jeg spurte sa at jeg ikke kunne gå, men hun trodde det gikk en buss herifra. Jeg kikka rundt meg, og utrolig nok, der kom det en buss som bestilt. Jo da, den gikk til sentrum, men noe mer spesifikk kunne jeg ikke være i mitt ønsket avhoppsted. Busssjåføren skulle si ifra når jeg kunne gå av. Og når jeg da etter ca 20 min ble satt av på en fortauskant hadde jeg ingen anelse om hvor i den vide byen jeg befant meg. Kartet over byen lå selvfølgelig dypt nede i kofferten, og jeg hadde ikke så veldig lyst til å begynne å grave nede i den på åpne gata. Der og da følte jeg meg litt lost.

Jeg gikk først litt på måfå og lette etter gate Amaya, men å finne én gate i en by med 200000 innbyggere er ikke lett, så fornuften tok overhånd og jeg begynte å spørre meg fram. Det var ikke mange menneskene som hadde hørt om Hostal Hemingway på denne gata, de fleste forvekslet det med skulputren av samme mann, som viste seg å befinne seg i motsatt retning. Så da jeg endelig etter mye vandring traff på riktig gate, var jeg i helt motsatt ende. Og da jeg endelig var innlosjert var jeg skrubbsulten og sliten og ville ikke annet enn å finne litt mat.

Igjen så bor jeg etter billigste evne, på en sovesal for fire. Foreløpig er det bare meg og en amerikansk gutt fra Texas som deler rom. Jeg flytter ikke ut før 12 januar.

NYTT BEKJENTSKAP 

 Abraham og Alejandro

Jeg satt i fellesrommet og surra litt da en spansktalende dame fra Colombia kom bort og lurte på om jeg ville bli med å feire kongene i kveld. Det er visst en helligdag for spanjolene i dag, og jo da, klart jeg ville det. Ikke visste jeg hva jeg gikk til, men dog. Ingenting å tape.

Jeg ble med ut på handletur også, noe som viste seg å inkludere tapas og øl på en lokal bar i samme slengen. Vi var en godt mikset gjeng der vi satt rundt bordet og delte en mugge øl;

- Alejandro fra Spania, en utrolig inkluderende, morsom, pratsom og tullete mann på 28 år som har sagt opp jobben for å reise jorden rundt. Han har nettopp begynt på pilgrimsreisen, Europa neste.

- Abraham fra Mexico, han kan jeg bare si tre ting om: Kjekk, kjekk, kjekk!

- Pepe og Bruno fra Brasil, to unge pilgrimmer som møtte Alejandro på veien, hyggelige, høflige, sistnevne går under kallenavnet sexy boy blant mitt nye bekjentskap her. Og han kler det.

- Nohora fra Colombia, eneste jente bortsett fra meg. Veldig pratsom hun også, bitteliten, faktisk nesten et hode lavere enn meg!

Abraham fra Mexico

Alejandro, som her lager seg lommebok av melkekartong. 

Gjennomsnittsalderen vår er vel ca 26 år, de er alle inkluderende og herlige mennesker som byr på seg selv. I skrivende stund legger Abraham spansk musikk over på min PC.

Bruno og Pepe, to pilegrimer.

Dermed ble ikke kvelden like rolig som planlagt, det ble fest i steden. Kake, øl og verdens værste kakao. Kakaoen var tykk som en suppe, sukker var glemt, så det måtte vi helle oppi koppene etterpå. Men stemningen var på topp!

Det er synd de fleste skal videre i morgen, for vi hadde det så koselig sammen og skulle så gjerne blitt bedre kjent med dem alle.

Nohora og Abraham som lager kakao.

Det har faktisk gått i spansk i hele kveld, men jeg lytter mest og sier minst, og forstår enda mindre. Men jeg henger med når de roer ned tempo og ikke glemmer at jeg er fra kalde Norge. Og innimellom klarer jeg også i si en hel setning, men jeg føler aller mest at jeg stotrer meg fram og kan så alt for lite.